Kvelden før...




Det er helt stille. 

Med unntak av den svake duringen fra stekeovnen, kjøleskapet og vaskemaskinen i underetasjen er det... helt stille.
Lårene mine hater meg, nakken er stein og hodet er tungt. De fyldige overarmene mine hviler tungt på bordet idet jeg forfatter det første blogginnlegget mitt på flere uker. (De FYLDIGE OVERARMENE!?!?!? feit eller frodig? muskler eller dødkjøtt??? dette er kriseformulering à la 0:38. Red.)


Etter lydprøve i Oslo Rådhus er endelig alt klart: klokken kvart på tolv i morgen formiddag spiller Kompani Linge på fredskonferansen "Business for Peace" på hovedstadens hotel de ville. Introduksjonen lyder lik som følger: "Vi er heldige som har fått Kompani Linge til å spille for oss idag. Det er bare timer til flyet går og de skal arbeide i Jenin i Palestina, for å holde kurs for teaterstudenter på "the Freedom Theatre" der."


Og det er helt sant. I morgen kveld løfter metallvingene oss over Europa og senker oss i et av verdens vanskeligste områder. 


Jeg må innrømme at jeg er litt nervøs.


Selv om jeg vet at alt kommer til å gå bra, er det naturlig å bli litt satt ut av opplysninger om at teateret er nylig forsøkt påtent for tredje gang av imamer som mener teateret er syndens bule, og arbeidsplassen er midt i en flyktningeleir der tilstanden har vært alt annet enn stabil de siste årene. Men jeg vet vi er i trygge hender: Camilla Bakken, en kvinne fra Oslo har jobbet der i ukesvis nå og vet hva vi kommer til. Hun har forberedt oss så godt det lar seg gjøre.


Det er ikke å forlange at jeg orker å skrive så mye nå. Det er antakelig ikke tilrådelig at jeg tar meg tid til det heller, da jeg burde sovesovesove. Men jeg tenkte jeg skyldte dere et innlegg, og jeg har jo savnet det litt og. Forklaringen bak mitt så lange fravær er følgende:
Jeg har hatt innspurt på tre produksjoner samtidig, vært nylig sengeliggende med svær mandel og tilhørende halsbetennelse (eller omvendt om du vil), jobbet meg til konk. om månedens selger og rekord på telefonsalg (må tjene penger og, vettu) og spist, sovet litt og gått på do en gang i blant. Sånt tar tid. 


Men jeg har savnet dere, og håper at jeg får blogget litt i Midtøsten, så jeg får tatt igjen det tapte. 

Men nå: GOD NATT for denne gang.

7 kommentarer

The Teller

14.mai.2009 kl.08:07

God tur og lykke til!
Det er virkelig godt å høre at du tar deg tiden til å gå på do en gang i blandt. Slik gjør meg og sikkert Feil også - veldig glad.

Tvi tvi.

anette

14.mai.2009 kl.10:27

God tur og lykke til :) håper du får tid til å blogge litt der nede også :)

Ida Hufsejeger

14.mai.2009 kl.13:45

Tod gur og tykke lil!

Lene

14.mai.2009 kl.14:02

De rette ordene er allerede sagt over her, men det hindrer ikke meg fra å også ønske deg lykke til på reisen, Frode, og god tur!

The Teller

14.mai.2009 kl.17:18

Du må være en fantastisk dårlig kremmer hvis det er sant.
Jeg har en historie på at jeg VAR en god kremmer:
Min bror, 15 år, litt mer surrete enn normalt og tar livet som det kommer. Jeg, 10 år. Vi var på bilferie til Italia. Begge hadde fått utdelt 500 kroner i feriepenger. Min storebror greide selvsagt å bruke opp disse med en gang pga filosofien; ting ordner seg. Jeg hadde satt opp budsjett dag for dag. (Jeg ble introdsert for regneark i alder 9 år og det var lenge før Windows! I loved it...)
Vel, min storebror kom til meg og ville låne penger, det fikk han selvsagt, men jeg måtte presentere renten for han. Den var skyhøy, og jeg tjente gode penger på renter når ukelønningene kom de neste fredagene hjemme.
Pappa så en fremtid som økonom i meg, noe jeg trodde jeg også skulle bli.
Men jeg trives ikke i pene klær og med perfekte negler, så jeg ble logistikk-bitch og ELSKER det.

Hundrings

21.mai.2009 kl.19:13

Det setter jeg pris på;)

Alt bra med meg! Hva med deg?

African Queen

11.jun.2009 kl.14:56

Kan bare forestille meg hvordan en sånn natt før Dagen er. Blanding av natta før eksamen-følelse og i morgen blir jeg ti år!-følelsen, regner jeg med.

Å reise til Palestina må være utrolig følelsesladd, spesielt når du nå reiser dit for å dele det du elsker å gjøre med noen som kanskje kan bruke det til å ta tankene bort fra døden på. Stå på!!

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

20, Oslo

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits