Herregud. Er det værmelding på tv ennå?





Hjemme i Stokke sitter jeg og ser bildene av NRK-værmeldingen vekselsvis vises på en 42-tommers skjerm. Det første som slår meg er: Melder man været på tv ennå?!?!? Jeg ser så godt som aldri på tv for tiden, så da jeg så fullendt har blitt vant til internett, glemmer jeg at folk benytter seg av televisjonsapparat for å hente informasjon. 

Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

idag har stebroren min, Stian tatt med seg hjem en hund av arten Müschel-Dunn Deer. Det ser i alle fall sånn ut. Den har større nakke enn rygg, og større biceps enn meg. Den heter Pablo, oppkalt etter en eller annen latinamerikansk kar. "NEI, Pablo, ikke ligg i sofaen!" (et truet blikk fra hund) "Ja, du får ligge i sofaen du da Pablo. Kose deg du. Jaada."

Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå. 

Tidligere idag hadde jeg en samtale med to medskuespiller fra Kompani Linge der vi lot tankene spinne, nei, kosmotrotte rundt temaet TID. Anledningen var vårt vordende arbeid med romanen "Einsteins Dreams". 



einsteins dreams




Den er virkelig verdt å lese. Noen kan nok påstå at forfatteren skriver tidvis klissete, men man kan velge å se på det som vakkert, alt ettersom. Ganske lettlest, men fordi bildene er så forseggjorde og idéene så store, tar det litt tid allikevel. 
(4 timer til sammen kanskje?)

Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

Historien handler som nevnt om tid. HistoriENE får jeg vel heller si, boka er en samling enestående visualiseringer av forskjellige modeller av tid. 

For eksempel fortelless det om en verden der det ikke finnes noen fremtid, og alle betrakter hvert øyeblikk som verdens siste. En mann ser på været og ser at det regner. Han tenker "Hm, tenk at verden skulle ende i regn". Så går han nedover en gate, og spankulerende oppdager han at det klarner opp, og tenker "Hm, tenk at verden skulle ende i solskinn". Da det ikke finnes noen fremtid finnes heller ingen drømmer eller visjoner, ingen planlegging, ingen fremtidsutsikter i det hele tatt. 
 
Det fortelles også om en verden der tiden er klebrig, og noen sitter fast i fortiden. En gammel mann sitter og tenker ikke på annet enn en svunnet tid som fotballspiller, en dame i 40-årene sitter bare og tenker tilbake på tiden da barna hennes var bitte små.

I en annen verden fungerer tiden i en orkanstruktur: ytterst går tiden veldig fort, men jo nærmere du kommer sentrum jo saktere går tiden, og helt i sentrum står den tilnærmet stille. I midten finner du forelskede par og småbarnsforeldre, som holder fast i sine kjære i en tid som går så sakte at en kast på håret kan ta femten år.  Der et kyss kan vare i 200 år. 

Det later til at poenget med boken er at alle disse forskjellige verdenene kun er utgaver av vår egen, der alle fungerer i hver sin. menneskene fra de forskjelle verdenene lever alle i vår hverdag. Du ser dem passere deg opå gaten, du ser den på værmeldingen på NRK og hører dem på radioen i tide og utide. 


Det var det jeg skulle snakke om nå.


10 kommentarer

18.mar.2009 kl.21:26

Jeg ser på værmelding på TV. Det er så trivelig atte!

hybelkanina

18.mar.2009 kl.21:26

Det var fra meg btw, sånn at det ikke ville bli nødvendig å lure på min smålige mystiske identitet..

Ida Hufsejeger

18.mar.2009 kl.21:42

Høres ut som en bok verdt å lese. Jeg kjenner meg forresten både igjen i deg og i mannen som tenker på at verden ender i regn/solskinn. Jeg ser sjelden på tv, men siden jeg aldri sjekker værmeldingen på nettet heller blir det til at jeg overraskes av regn og sol når jeg står opp.

Lisa

19.mar.2009 kl.16:32

Når du først kommer til poenget har du mye fornuftig å si :P

Hundrings

20.mar.2009 kl.04:21

Godt at én skarve blogger kunne klare å komme opp med et poeng mot meg, som jeg faktisk kan erkjenne at det ligger noe i... Gratulerer!Jeg gir meg likevel ikke! Hehe!

Morten

20.mar.2009 kl.15:38

Haha, lo godt av Pablo. :)Boken, on the other hand, har jeg ingen formening om. Jeg leser ikke veldig mye (dumt kanskje) MEN når jeg først leser så blir jeg slukt, rett og slett kidnappet inn i boken, hvis boken er bra nok that is. Burde kanskje tatt hintet men velger å ikke gjøre det av en eller annen merkelig grunn.

Morten

20.mar.2009 kl.15:57

Utfordret deg på bloggen forresten :p Merk: når man er syk gjør man alt for å ikke kjede seg så utfordringen er "pure" kjedsomhet. Hoihoi

African Queen

08.apr.2009 kl.12:41

Tid er noe emrkelig. Det er noe jeg ofte funderer på. Noen ganger lurer jeg på om det i det hele tatt finnes tid. Hva om vi egentlig lever i en verden uten tid, men at vi likevel velger å bruke ordet, som noe symbolsk på en måte. slik som sjela i psykologien. Den har jo blitt brukt som en fellesbetegnelse på alle indre driv og funksjoner, men er egentlig ikkeeksisterende. Tid er jo noe vi handler i, men hva om vi ikke trenger å handle i noe. Holder ikke det at vi handler? Må vi også handle i tid? Tiden går sier vi, men hva om tiden ikke gjør det, hva om tiden står stille eller ikke eksisterer. Gjør det noen praktisk betydning for oss? Virrvarr..God påske. =)

Victoria

17.okt.2010 kl.11:58

Den boken tror jeg blir den neste jeg kjøper.

Jeg blir sprelsk i hodet av å tenke på tid.

Bloggen din var fin.

Frode

01.apr.2011 kl.01:44

Victoria: Gjør det! Den er fantastisk!

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

22, Oslo

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits