Fyttefader så sliten. også litt om spørsmålet om TID da.






Idag var en LANG dag.  (hopp over dette hvis du er mer interessert i tidsreiser enn hvordan min dag har vært. I tilfelle du lurer på hvorfor jeg valgte å ha to lange parenteser i ett avsnitt, informerer jeg deg herved: Denne parentesen er skrevet etter hele blogginnlegget. Det første du leser er altså det siste som er skrevet. Grunn nummer to: Gammel vane.) her følger et kort referat (just fordi jeg regner med at alle er dritspente på hvordan nettopp MIN dag har vært idag. Det er det som er poenget med å blogge, er det ikke? Å fortelle folk hva man har gjort siden sist? Man trenger jo ikke å nevne hva man tenker eller synes om det man har opplevd heller, bare alle vet HVA som skjedde!):

1. 06.30 stå opp og følge venninne Kine til Oslo S
2. 08.00 Reise til Tøyenbadet for å finne ut at de ikke åpner før kjipe 10.30 på mandager
3. 09.30 Hjemme igjen for å renskrive et manus.
4. 10.00 For trøtt til å renskrive mer. Sover litt da vet du. En real power nap.
5. 11.00 Tidspunkt for planleggingsmøte.
6. 12.00 Våkne til tanken på punkt 5.
7. 12.30 Oppmøte etter stress pga. punkt 6.

Resten av dagen gikk med til å lære barn å sjonglere og turne. Jeg er så gudforjammelige forkjølet akkurat nå at når de fyller hvert mulig minutt med unødvendige spørsmål og dumme opplysninger som "Mamma har en gardin i det stoffet denne er laget av" eller "en marihøne er rød. men litt svart og hvit også." blir jeg særdeles sliten og kjenner at tålmodigheten min kjemper en hard kamp i helvete.


I anledning en barneteaterproduksjon en venninne og jeg muligens skal gjøre i Tønsberg til sommeren, har jeg lest "Doktor Proktors Tidsbadekar" av Jo Nesbø. En veldig artig barnebok om to barn som reiser i tid. Jeg var spent på om logikken lot seg opprettholde gjennom de omtrent 300 sidene, og begynte å bli tilfreds ved side 240. Men SÅ kommer det vanskelige ved boka. Det tvilsomme. Kort fortalt:

De to barna får beskjed om å reise til en butikk for å kjøpe tidssåpe av den eneste forhandleren i verden av nettopp den såpen. Raspa, forhandleren, er Doktor Proktors tidligere assistent, og de utviklet hver sitt bidrag til det tidsreisedyktige tidsbadekaret. Altså såpen og badekaret. Barna reiser, Raspa følger etter hakk i hæl, og etter mye om og men ender det emd at Raspa tar Jeanne d'Arcs plass på bålet, og dør i 1431. Da barna kommer tilbake til Norge i nåtid, finner de ut at butikken aldri eksisterte allikevel. 

MEN FAEN DA!!!! var min reaksjon. For det er jo en elementær svikt i fortellingens troverdighet at da butikken til Raspa aldri eksisterte, kunne ikke disse barna reist i tid i det hele tatt den dagen! Heller ville aldri Raspa vært Viktor Proktors assistent, og de ville aldri utviklet oppfinnelsene! 



Spørsmålet blir: Hvordan kan det gå til at du reiste tilbake i tid og drepte deg selv på et tidspunkt før du reiste i tid?


Dette vil bli fulgt opp. Tidsreise er et av de vanskeligste temaene jeg elsker å diskutere.





9 kommentarer

Frode

03.mar.2009 kl.02:19

Hei, lebouffon.blogg.no!

Morten fra Drammen liker deg veldig godt! Han er faktisk offisielt forelsket i deg. Jeg vet ikke om han vil at jeg skal spørre på deg for ham ennå, det er ikke et intiativ til forhold som er offisielt, bare forelskelsen. Men nå vet du det. Si ifra hvis han har sjangs på deg da.

Frode.

Thornquist

03.mar.2009 kl.03:01

Rett og slett utrolig! Takk skal du ha, Frode. I appriciate it!
Over til spørsmålet ditt som igrunn er litt absurd for meg å svare på som har tenkt nøye igjennom saken og at det med tidsreiser bare ikke går, så dette blir absolutt ikke et svar, men jeg liker tanken, absolutt.

eloquentia

03.mar.2009 kl.03:41

Takk, jeg la mye arbeid ned i den delen.

Ellers må jeg si at jeg ganske tidlig i livet fikk besøk av mitt fremtidige jeg, og ble ganske ettertrykkelig advart mot å diskutere tidsreisetemaer i noen vid forstand da dette kunne forårsake en rift i rom/tid-kontinuumet.

Sick Susie

03.mar.2009 kl.07:13

....så jeg kan regne med at du ikke har sett "The Butterfly Effect"?

Du vet, jeg ser ikke film (bortsett fra filmer som blir anbefalt meg, sånn som du gjorde med "The Hours - som var veldig bra), men jeg har endelig klart å knø meg til å se Ashton Kutcher som litt småcrazy i denne sommerfugleffekt-filmen. Den er faktisk ganske bra og derfor regner jeg med at jeg må se den på nytt et par ganger før jeg griper hele poenget.

The Teller

03.mar.2009 kl.07:51

Barnebøker er litt skummelt....
Tidsreiser er faktisk ganske kult. Jeg merker jeg alltid sitter igjen og vil plukke historien fra hverandre og finne feil.

Feil - hvor er du?

Sick Susie

03.mar.2009 kl.17:17

Nå må du huske på at den kom som en anbefaling i forbindelse med ditt tema; Tidreiser :-)

Grunnen til at jeg likte den er fordi den fikk meg til å tenke litt. Det er ikke enda en chick-flick liksom, og ikke er det noe á la Star Wars heller. Så den passet meg faktisk. Har lenge kviet meg for å se den fordi jeg trodde den var søppel, så jeg kan sid en overrasket meg litt. Men det er ikke årets film altså, det må understrekes.

Lis4Ir3n

03.mar.2009 kl.21:53

Tror det har noe med at du gjør fortiden til fremtiden. Tror det blir som når folk reiser til en annen verden( i filmer og slikt) og er borte i evigheter, men når de kommer tilbake er det som de har vært der hele tiden.

hybelkanina

03.mar.2009 kl.23:14

Tror du burde opplyse barna at det finnes gule marihøner også. Selvom de kanskje heter noe annet, men det er det ingen som bryr seg om.

Det går an å drepe seg selv i tidsreiser, men da blir jo hele historien forflyttet? Så man kan reise i tid også bli borte og da vet jo ingen at du har reist i tid? Eller noe.. Hmshel..

African Queen

08.apr.2009 kl.13:08

Hm, kanksje det har seg sånn at når de reiste tilbake i tid, reiste de egentlig ikke tilbake i tid, men tilbake til den verdnen som eksisterte før. Altså, Raspa reiste tilbake til før hun eksisterte, men var selv i nåtid. Når hun da dør, dør hun i nåtid in the space of fortiden... Om du skjønner... Dette forklarer likevel ikke hvordan butikken aldri eksisterte... hmmm æh. Gir opp

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

20, Oslo

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits