Min livsplan



Jeg tar utfordringen fra Hundrings og deltar i livsplankonkurransen hans.

*Kremt.

Jeg skal vre realistisk.



For yeblikket jobber jeg hardt for komme inn p en teaterutdannelse, og da jeg vet at jeg har kommet inn i Paris, kan jeg jo begynne der. P LeCoq gr jeg alts to r fr jeg kommer inn p trerig skuespillerutdannelse i London. P min eksamen sitter en stor casting director og slenger meg inn i en strorproduksjon som hvis premire gjr meg verdenskjent over natten. De neste ti-tolv rene spiller jeg i britiske og amerikanske storfilmer, og et par serier. Jeg vinner to Oscar, tre Golden Globe, n Emmy og n Mtv-award fr jeg fyller 35.

Da jeg spiller i min frste krigsfilm blir jeg kjent med en nydelig og talentfull skuespillerinne som viser seg vre like rasjonell som bare gutter er, men feminin som bare kvinner er. Vi forelsker oss og kjper et stort hus sr i California. Etter noen r har familien p to blitt til sju.

P dette tidspunktet tar jeg p meg strre og mer krevende roller enn fr, og blir nominert i st og vest. Etter hvert som jeg blir eldre blir det viktigere og viktigere for meg at kunsten jeg er med p skape skal virke inn p samfunnet, og jeg gr inn som excutive i mer politisk orienterte filmer. Dette resulterer at familien og jeg til tider p leve under beskyttelse.
Jeg blir adlet av dronning Elizabeth for min innsats i kunsten. N heter jeg Sir Oliver Benjamin (eller et annet stage name.)

I denne perioden skriver jeg oppgaven til min professorgrad i skuespill og/eller scenekunst. Som professor gr jeg inn i the Royal Shakespeate Company i London og revolusjonerer metodene de bruker. Jeg blir det klassiske teatrets svar p det modernes Lee Strasberg. I en alder av 50 flytter jeg sammen med min familie til den engelske landsbygda med feriehus i California og leilighet i New York. De eldste barna mine har toppkarakterer p Harvard og kun n av dem spiller teater. den ene datteren min gir ut cd, som jeg ikke liker men er veldig stolt av.

Det blir mange r i London, og som 89-ring vinner jeg Academy Awards respris for min innsats for filmen.Jeg blir en feiret og verdensanerkjent skuespiller som kun kan mles med Marilyn Monroe i sin bermmelse. Det har blitt flere statuetter, og jeg dyttes inn p toppen av lister over hvem som har vunnet flest Oscar gjennom tidene.Dette skjer like etter min kones dd, men da hun er s lynende intelligent, klarer hun f meg til forst at det ikke gagner noen tenke p det som en vond ting, og hjelper meg g videre.

Jeg dr sprek som en fole i en alder av 100 r, og mine barn reiser et stort teater i New York i mitt minne, der en kjempestatue av meg er reist foran fasaden. Asken min mures inn i grunnmuren p teateret og min sjel hjemsker teaterbygget for all fremtid.







16 kommentarer

Hundrings

24.feb.2009 kl.13:39

Nh... Jeg krysser fingrene!

Hva betyr egentlig "I rest my case"?

Renathe Med H

24.feb.2009 kl.17:25

S koslelig lese planen din:)
Jeg gleder meg til kunne se bilder av deg p store plakater, peke p den og si at han kjenner jeg:p

The mind of Tore speaks:

24.feb.2009 kl.18:27

Fine planen, fine planen...

Birgitte

24.feb.2009 kl.18:53

Hrtes digg ut egentlig. Selv hjemskinga

Ida Hufsejeger

24.feb.2009 kl.19:02

Virker som en god plan det der. Jeg har en gjre-de-nrmeste-minuttene-slash-timene-plan, og det er lese bloggen din helt fra begynnelsen. Jeg har kommet til Juli 08. Synd du ikke har ftt flere kommentarer egentlig, for de innleggene jeg har lest til n er utrolig morsomme og godt skrevet.

Ida Hufsejeger

24.feb.2009 kl.20:19

Det jeg egentlig mente var at det virker som om bloggen din har vrt morsom siden starten. Den er ikke noe mindre morsom n. Dette innlegget var f.eks kjempemorsomt.

Ida Hufsejeger

24.feb.2009 kl.20:58

Okei, kanskje kreativt er et bedre adjektiv for dette innlegget da. Men det har elementer av humor. I hvertfall elementer som treffer min humor (som i og for seg er ganske sr). Det at barnet ditt gir ut en cd som du ikke liker, men er fryktelig stolt av, og at du kommer til g igjen p ditt eget teater er noe av det jeg synes medvirker til gjre dette morsomt. Men det er jo meg da.

Ida Hufsejeger

24.feb.2009 kl.21:12

Det sa brura og. :/

Lene

24.feb.2009 kl.21:34

Jss, det var litt av en framtid. Som verdenshersker vil jeg ikke vise mange flelser over enkeltpersoner, i og med at andre kan bli misunnelige, men jeg vet med sikkerhet at jeg vil vre stolt over ha tilbrakt en uke sammen med en storslagen skuespiller som deg.

Lene

24.feb.2009 kl.22:03

Pft, han er ingen match. Jeg er p god vei allerede, og har til og med en egen plass oppkalt etter meg - Hersker Lenes plass, like utenfor mediehuset..

Lene

25.feb.2009 kl.00:09

Nr sant skal sies irriterer jeg meg grnn over nedre langgate da jeg krysser denne veien hver dag uten at en eneste bil gidder stoppe for meg. S dette vil vre min frste oppgave som verdenshersker - f alle biler til stoppe ved fotgjengerfeltet nrmest slottsfjelltunellen i nedre langgate!

Griffus

25.feb.2009 kl.10:46

Greit vre litt realistisk slik at man ikke blir for skuffet ja ;)

Hundrings

26.feb.2009 kl.01:26

ssen gr'e Frode! Savner deg litt, jeg!

Lene

26.feb.2009 kl.20:44

Nei, det er kanskje ikke det - men fler plasser skal det bli, og mange statuer vil bli reist.. Det er s sant som det er sagt!:)

Griffus

27.feb.2009 kl.02:45

Med slike planer som jeg har, s kan jeg bare ikke bli skuffa. Pessimistisk realisme er en veldig grei mte unng depresjoner p, ved holde psyken positivt overrasket over sin og livets tilstand til enhver tid. DET er ganske s genialt ;p

African Queen

01.mar.2009 kl.21:05

Dette er vel det som kalles ambisjoner!
Lykke til! =)

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

20, Oslo

Jeg savner grsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men frst og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits