Reisebrev: New York, dag 2.


Soundtrack: Samuel Barber: Adagio for Strings


Idag har vært en spesiell dag. 

Tidlig dro jeg til Juilliard sånn for å sjekke forholda. I andre etasje er auditionrundene på gang for fullt! Jeg skynder meg til skranken for å spørre hva som skjer, og jo, riktig det, jeg skulle vært der klokka ni om morgenen og hatt min audition. Jeg hadde tatt feil av dagen! Uten å vite om jeg skulle le eller gråte gikk jeg bare ned i lobbyen og satt litt der, apatisk som en klovn etter forestillingen da alt gikk galt. Så tuslet jeg hjem til hotellet, og Times Square var liksom ikke det samme. Alt hang som grå kulisser i min nå så triste "hverdag". Hvordan kunne jeg la sjansen til å gå på Juilliard bare glippe ut av hendene mine ved å surre med datoene!?!? Hadde det enda vært at jeg fucka det opp PÅ opptaksprøven, men NEIDA. Jeg fikk ikke engang prøvd meg! 














Dette er (nesten) bare KØDD. 



timessquare1024x768

Times Square var liksom ikke helt det samme!!?? Hvordan kunne dere TRO på noe så SYKT teit!? Hooho!

Soundtrack: Frank Sinatra: New York, New York.



Jeg var på Juilliard, og der var auditionene igang for fullt! Det var spesielt å sitte sammen med dagens deltakere vel vitende om at jeg skulle gjennom det samme dagen etter. Utenfor rommet der juryen satt pratet jeg en stund med en masterstudent som fortalte meg at det som en gang var nazistrenge helvetesskolen Juilliard har gjennom de siste tre-fire årene blitt den gode skolen som får frem det beste i hver elev, og opptaksrundene har blitt mye grundigere. Ikke lenge etter ble callbacks-listen hengt opp, der 10 av de rundt hundre søkerne som hadde audtion idag ble offentliggjort som videregående. 90 unge, skuffede mennesker gikk fra synet av den med senket hode, mens de 10 ble sendt videre til et annet rom. 

Etter en stund med tilnærmet formålsløs gange i korridorene i andre etasje, forbi flertallige dansesaler der øvelser pågikk, en gang full av harpekasser (morsomt ord. Første, og sikkert siste gang jeg bruker det.) og en titt på de forskjellige klassenes timeplaner, ble jeg avbrutt i min titting på danserne av en liten, skrullete dame som spurte meg "Are you an actor?". "Yes, I am" svarte jeg, og med et lurt smil sa hun "hm. I had a feeling...". Så smilte hun lurt og luntet bortover gangen, etter å ha svart ja på mitt spørsmål om hun jobbet der. Det var et øyeblikk jeg velger å leve på litt.

I heisen ned til utgangen stod jeg sammen med de som ikke gikk videre og jeg kjente på den KLEINE atmosfæren som hang i leviteringsboksen, og jeg kunne ikke dy meg: "The Elevator of Disappointment!", sa jeg med min høye røst, vel vitende om at alle som var der trodde jeg var en av dem. Latteren jeg ble møtt med indikerte at de fleste hadde (heldigvis) innsett at livet går videre. Ble koselig rett og slett, i den heisen. 


juilliard



Så nå vet jeg hva jeg går til i morgen! Masse venting, ville sommerfugler i magen og ett avgjørende øyeblikk, da jeg må lese på veggen (jeg skulle ønske de leste navnene høyt!!!) om mit navn står på listen eller ikke. Jeg kjenner spenningen sitre i alle organer allerede. Dette er SYKT.








8 kommentarer

Sick Susie

31.jan.2009 kl.08:19

Åååååh, nå ble jeg nesten litt sint på deg! Tenk å skrive sånt i begynnelsen :-o
Men jeg er jo veldig glad for at det ikke var slik det gikk til da, og at du får bruke din sjanse til alt den er verdt :-) LYKKE TIL!

Aurora

31.jan.2009 kl.10:38

Lykke til :D!

Tone

31.jan.2009 kl.11:49

svar: Joda, jeg tenkte på det. Det hadde jo vært kult.. Jeg tenker på det litt til jeg tror jeg ; )

Hufsejakt

31.jan.2009 kl.13:46

sv: Haha, det er tydeligvis lett å misforstå hverandre her. Jeg mener også svært sjelden å fornærme de bloggerne jeg kommenterer hos, men det er ikke alltid så lett å formidle akkurat det en mener på en riktig måte.

Jeg måtte forresten le litt av det du hadde blogget om nå, og det at jeg kunne gå på at "Time Square liksom ikke var helt det samme". Skrivemåten din minner meg litt om Lars Saaby Christensen. Jeg leser Beatles nå nemlig, så er kanskje derfor jeg fikk det for meg. Men det er tøft.

The mind of Tore speaks:

31.jan.2009 kl.15:40

Det høres spennende ut... atmosfæreng alt. New York er også en sånn by som gir deg litt
eventyrfølelse også, tror jeg. Men jeg var femten når jeg var der...

Safarikjeks

31.jan.2009 kl.18:17

Det kribler i magen MIN Frode! Da kan jeg ikke tenke meg hva det gjør i din! Ja, dette er helt sykt. Du er en syk gutt:D hehe. Lykke, lykke til! Gjør ditt beste og ikke minst, ha det kjempegøy! :D

Lene

31.jan.2009 kl.23:57

Hei!
Du er utfordret. Ta en titt:)

Lene

01.feb.2009 kl.00:27

Ja, noen utfordringer kan bli litt i overkant mye, men jeg syns denne var litt morsom. Også fikk jeg streng beskjed av Hundrings om å utfordre deg, og dermed kan vel ikke jeg gjøre annet enn å gi deg den samme strenge beskjeden, bare om å ta utfordringen.
Og, ja, jeg er jeg en kuffis - en som fort blir skuffis.

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Oslo

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits