Stemningsrapport: Gardermoen 02.00




Klokken er det nå når jeg skriver, selv om jeg vet at den ikke er det når innlegget blir lagt ut (ironien i det uttrykket slo meg nettopp nå: hvorfor heter det innlegg når man legger det ut? det burde hete utlegg.)





Stemningen på Gardermoen på denne tiden av døgnet er ganske spesiell. Det er for det første tilnærmet helt stille her. Det stedet som i distriktet er mest trafikkert HVER dag er akkurat nå helt rolig. Den store innsjekkingshallen blir et ganske annet rom uten alle menneskene. På benker her og der sover folk på koffertene sine. En kiosk lyser sterkt et stykke unna, men ellers er det en rolig gråfarge fra det så moderne, vedlikeholdsfrie designet som dominere mine omgivelser akkurat nå. 



Jeg liker meg her.



Jeg smiler til måten (den mulig Sri Lankiske) renholdskonsulenten kjøre dovent over det drøyt hundre meter lange gulvet med det lille gule kjøretøyet sitt og holder på å sovne idet han legger fra seg en énmeterebred stripe av vann som sakte tørres før han rekker å snu og komme tilbake til utgangspunktet. 
Jeg hvisker for å spørre en mann som ikke forstår norsk om jeg kan bruke setene ved siden av ham, og de siste 20 minuttene ser det ut til at å svare meg er det eneste han har bestemt seg for å gjøre. Han sitter med foldene hender, og med et trekk av visdom hviler han øynene på de glimrende lampende fra parkeringshuset utenfor. Klistremerket på den sorte stresskofferten hans forteller meg at han er medlem av Den Norske Klubben. Foran meg ligger en kar med mindre ro i det indre, etter hva jeg kan forstå fra hvordan han holder seg på øynene som han kniper igjen, mens han ser ut til å prøve å sove. Den svenske blåkledde damen i kiosken legger morgenens aviser til rette i stativet; jeg bevitner et av de første tegnene på at nå går vi fra slutten på én dag og inn i begynnelsen på en annen. Slik har det vært de siste millioner av år, og i mye lengre tid før det. Mitt liv skal ha og har hatt mange slike, men blir allikevel så lett forglemmelig lite at jeg forstår hvordan noen kan bli nihilister, siuicidale eller begge deler samtidig. Meningsløsheten er stor i et slikt perspektiv, så jeg er glad perspektivet mitt er et ganske annet. 




Jeg har det jeg mener er det viktigste man kan ha i livet nest etter kjærligheten. Jeg har et formål.







5 kommentarer

Hege

29.jan.2009 kl.03:59

Det er sånn her alle burde digge å lese!! Føler jeg er med deg på gardemoen, og blir igrunn rørt av at det er mulig å få til med ord. Jeg liker det, jeg liker det godt.

Sick Susie

29.jan.2009 kl.07:58

Du er dyktig! :-) Lykke på reisen!

Citylife

29.jan.2009 kl.10:30

du har rett, så rett. Lapper er mer Porno. Hm, innen når må jeg stemme?

Hufsejakt

29.jan.2009 kl.11:15

Fin skildring. Jeg har også vært på Gardermoen på den tiden av døgnet. Det var ikke like idyllisk, det var faktisk ganske forferdelig etter det jeg husker. Men kom tross alt fra en lang reise og måtte bli der hele natta fordi det siste toget hjem hadde gått.

The Teller

29.jan.2009 kl.14:26

Er alle nattvaktkioskdamer svenske på Gardermoen?
Hun jeg handlet av kl 4 sist gang jeg var der var også svensk.
La meg gjette - lyshåret?

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Oslo

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits