Jeg tror på Gud.



De fleste som kjenner meg vil kanskje smile litt, spente på hva som kommer. Mange av dem vil tenke "nå har han klikka" eller kanskje de forventer en eller annen kvasireligiøs suppe av et innlegg. Og det er akkurat det de skal få, for ja, dette er enda et av de innleggene, så hvis man ikke er klare for å gape over et slikt nå i julestria, anbefaler jeg å vente litt.


Here we go...



god2


Jeg tror på Gud. 



santaclauscostumeslosangelessantasbearddisg

...og jeg tror på Julenissen.




For et halvt år siden meldte jeg meg ut av statskirken. Det skjedde omtrent på samme tidspunkt som da en av mine beste venner introduserte meg for en ny måte å tenke på Gud på, og fikk meg til å forstå at jeg tror på Gud. 


Det er for mange en kjensgjerning at de fleste religioner snakker om det samme, men setter forskjellige navn på det (for å virke uenig og dermed ha en unnskyldning for krig.). Jeg tror det kristne snakker om som Gud, det muslimer snakker om som Allah og de polyteologiene snakker omtaler som sine guder er alt i alt personifisering, eller guddommeliggjøringer om du vil, av den skapende kraften som er grunnen til at alt eksisterer og skjer. Noe har vært vår omverdens utspring, noe har tent den første gnisten, og det er den kraften som omgir oss alle hele tiden. 

Den er overalt, den påvirker alt, og er en årsak til og en konsekvens av alt. Men jeg tror ikke denne kraften er bevisst; jeg tror ikke denne kraften vet noe som helst om seg selv eller hva den gjør.  
Der har vi det grunnleggende skillet, kløften som utgjør det fatale faktum for min fraværende religiøsitet. Jeg merker det er på høy tid å omformulere min så oppsiktsvekkende overskrift: Jeg tror på det mange kaller Gud. Jeg er ikke-religiøs fordi jeg ikke ser noen grunn til å forgude noe som helst. Skulle jeg forgude den skapende kraften jeg omtaler her, kunne jeg like gjerne tilbedt skapet mitt, eller t-skjorter. 
Jeg ber ikke, men som mennesket jeg er, har jeg jo følelser, og en av de følelsene er håp. Jeg kjenner ofte håp, og jeg vil påstå at så lenge denne følelsen lever i meg, tilsvarer dette de religiøses sakrament bønnen.


Min tro på Julenissen fungerer på samme måte. Hvis det går an å se Julenissen som et symbol på det Julen handler om: å gi, å være snille mot hverandre selv om man kanskje ikke synes det er fortjent, og å tenke på alle barn og voksne over hele verden som trenger noen til å være der for dem. Hvis den tykke rødkledde skjeggmannen fra Nordpolen kan være et tegn på det vi mener med at i all kulde i verden kan vi få frem en glød av varme, et skudd av glede og et stikk av kjærlighet, da tror jeg på Julenissen. For meg gjør det ingenting om dette er pakken inn i et deilig eventyr om en koselig mann med flyvende reinsdyr som rekker innom alle barn i verden på en natt. Det er akkurat like plausibelt som havet som skilte seg for isrealittene, eller Jesus som gikk på vannet. 


santasleigh  964458walkingonwater


To utrolig fascinerende måter å si to forskjellige, ganske verdifulle på.


For å oppsummere det hele, kan jeg si det slik: Å si at man tror på disse tingene er for meg intet mer enn en snarvei til å si at man tror på det de står for. Uten å ha en naiv og tidvis blind tro på at kun det sies er det hele. Da ville all litteratur i verdenshistorien blitt ganske fattig.

Så de som måtte synes det er tåpelig at kristne feirer jul fordi det ikke har noe med Jesu fødsel å gjøre, eller de som synes det er meningsløst at ateister feirer jul burde prøve å se forbi bildene og ordene og utfordre seg selv litt! Ikke gjøre livene sine så fattige at de bare ser med øyne. 

Men nå må jeg gå tilbake til støvsugingen! Vi er i ferd med å flytte ut, og flyet hjem til Norge går i morgen! 







13 kommentarer

The mind of Tore speaks:

19.des.2008 kl.19:31

Jeg tror altså på en skapende kraft, eller at det er en eller annen anergi som gir folk en slasgs form for kraft gjennom troen på det. Man kan lett gjenkjenne dette hos mange mennesker gjennom en livsglød lettest observert gjennom øynene. Jeg tror altså på at det er noe der vi ikke kan ta og føle på, men jeg tror ikke på personifiseringen av det. Det eneste unntaket er loftsnissen. Det er den jeg legger skylden på når det skjer noe uforklarlig hjemme. Litt vankeligere i den nye leiligheten i byen, men fullt mulig her ute på landet, der jeg befinner meg nå. Altså hjemme hos foreldrene mine, selv om de paradoksalt nok bor i foskjellige hus på samme tomt. Det skal sies at loftsnissen har sine røtter her og særskilt gjennom min mors særskilte eventyrfantasi fra da jeg var barn. PÅ en måte mistet jeg tråden nå, men skal vel frem til at mennesket må ha en slags form for tro, hvis ikke vil dets eksistens hvile på noe tilsynelatende meningsløst. Er jeg borte nå?

The mind of Tore speaks:

19.des.2008 kl.20:30

Jeg føler at jeg har en fin brytning fra mine foreldre. Mamma mangler ett fag fra studiekompetanse, og pappa har fagbrev i sveising og har et ekstra kurs i matte. jeg er forøvrig den eneste i min familie som derimot mangler praktisk talent. Jeg er en skriver. Og en mener. Det føles godt å ha dette klart når jeg staker ut min egen kurs. Jeg falt i fellen en gang og utdannet meg til det min far en gang ville bli, teknisk tegner, ved Færder VGS i Tønsberg - etter det fant jeg ut at det var på tide å stake ut min egen kurs. Men musikksmaken har jeg arvet og det er konstant. Det slipper jeg ikke unna. Men akkurat det klager jeg ikke på, med et lite unntak. Jeg ligger mellom to og tre tiår bak andre i musikalsk smak...

The mind of Tore speaks:

19.des.2008 kl.20:39

Jo, forsåvidt enig der. Det var en lur fremstilling. Men jeg tror fremdeles ikke på personifiseringen av en Skaper. I så fall må det være noe i retning av silmarillion-skaperen. På en måte. Jeg er ute på viddene når det gjelder tro, men jeg har hatt en og annen god konversasjon med den tidligere presten i Sande om det - og vi kom til en slags enighet. Og i det siste har jeg tenkt en del på det. Jeg tror mennesket trenger et fast holdepunkt, en livsløgn om du vil ... Som Ibsen så fint formulerte det; "Tar du livløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du gleden fra det..." Jeg har nå opplevd det en og annen gang i løpet av livet, og kanskje det er derfor jeg ikke har så sterk tro på en peronifisert guddommelighet. Jeg lar meg fascinere av den, men ikke så mye at jeg blir en troende. Jeg tror nok som deg, for å konkludere, at troen lever inne i oss. Men som en egen kraft man skaper selv. Jeg tror også ved å følge verdier som i forskjellige religioner ansees som gode, så vil man åpne døren til denne "kraften". Det tror jeg nok ikke er en dum ide...

Frode

19.des.2008 kl.21:18

Jeg skjønner ikke hvem du diskuterer med nå, Tore.

Safarikjeks

20.des.2008 kl.20:40

du skriver så bra Frode! Skjønner godt hva du mener;) god tur hjem da:)

African Queen

21.des.2008 kl.14:37

Jeg tror på Gud jeg! Jeg tror Han skapte oss alle, og at Han har en mening med det hele. Jeg tror vi blir dømt etter intensjon, jeg tror vi blir hørt, tilgitt og passet på.
(-Det morsomme er at det å tro på Gud har blitt mer radikalt enn å ikke tro på Gud. Nå tenker jeg på Gud som "en person". Dette hadde vel lite med saken å gjøre, men sånn er det. )
En guddommelig makt, slik du representerer den, er vel, som du også sa, håpet.
Siste setning var ment å bety "Ja, Frode, selv jeg, med troen på Gud, ser at du har et poeng".

The mind of Tore speaks:

21.des.2008 kl.15:18

Jeg veit ikke helt, for å si det sånn.. Jeg trodde jeg ruget på noe genialt, men ble antagelig distrahert av noe kalt "rus". Ikke en guddommelig vel å merke, men heller en slik som kommer etter et visst inntak av Bayer. Som alle vet så er det lettes å diskutere med seg selv og sine angivelige stemmer i hodet under en slik rus, og det kan lett misforstås som guddommelig. Jeg trives altså best der en plass, noe omkring det meningsløse. Jeg tror jeg er meningsløs til tider. kanskje det var dette som hendte på fredag.

African Queen

24.des.2008 kl.17:01

Jeg gjør mitt beste i å framstå som kul i alle fall.

Tove Veronica ♥

26.des.2008 kl.23:58

Også en måte å se på det Frode :)
Litt trist å dra fra Paris eller? Lykke til og ikke miss flyet i morgen! ;P
xx

Theresa

28.des.2008 kl.21:28

Utrolig bra skrevet!

Hundrings

06.jan.2009 kl.05:22

Spennende innlegg, Frode. Når forsvinner du fra Tønsberg? Skjedd allerede?

eloquentia

08.jan.2009 kl.19:28

Da er jeg tilbake også! I HD!

The Teller

09.jan.2009 kl.12:37

Kongen av Stokke; når skal du våkne igjen?

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits