London-Paris



Da var jeg vel hjemme i Paris igjen. Igår var jeg førstemann ut på auditionen og var ferdig kvart over ti, og her kommer en parentes som forteller hvordan det gikk før jeg fortsetter med å fortelle at (jeg kom inn i rommet der jeg skulle fremføre mine to monologer. Ved et bord satt to gamle og helt åpenbart kyndige personer som var mer enn klare til å ta fatt på denne ene av mellom 2500-3000 kandidater. De smilte og var veldig hyggelige, spurte meg i øst og vest om mine fremtidsplaner og hvordan jeg likte å jobbe med teater, før de ba meg fremføre mine to monologer. Den første jeg fremførte sa de i etterkant at var litt for mye gester og greier. De mente ikke å si at jeg gjorde den feil, men de skulle ønske jeg hadde valgt en annen monolog. De var visst mer ute etter å se meg og ikke masse maske-og klovneri. Den andre monologen min virket de langt mer fornøyd med, og da jeg fortalte dem at aksenten min heller burde være et forsøk på å vise at rollefiguren hadde flyttet rundt mye, lo de og sa at det hadde jeg fått til. Men de syntes allikevel det hadde vært et godt forsøk på en northern accent, så jeg tror det gikk ganske bra. Jeg tror jeg kan komme videre; jeg får svar om en uke, hvis jeg forstod dem rett. Så vi får se.) jeg hadde ni timer å slå igjen i London etter auditionen.

Så jeg tuslet rundt og prøvde å finne på noe å gjøre. Fantasiløsheten min gjorde meg en liten stund bare sulten, men da jeg hadde spist en croissant (på et fransk bakeri, riktignok.. sånn for å få litt hjemmefølelse...) tok jeg bena fatt for å finne jeg en matinéforestilling på et teater. Det finnes ikke i London på mandager. Så da jeg hadde tatt meg til National Theatre kjøpte jeg meg Oscar Wildes samlede poesi, utvalgte journalistikk og samlede dramatikk, før jeg kikket i boder og tragiske gateshow før jeg gikk på Dalí-utstilling med et påfølgende besøk i Akvariet. 


housesofparliament

BOOOORING

Ikke at Dalí er så innmari kjedelig, men dette var en ganske fattig "av og inspired by"-utstilling, så mye av kunsten var ikke engang hans. Dessuten skulle jeg måtte se langt etter hans mer famøse malerier, du vet, elefanten med lange bein, sjeletthestene og mannen med korset osv. De var liksom ikke der. I kjelleren var en stusselig Picasso-utstilling, så jeg ble ikke mindre trøtt av det kan du si.
I akvariet gikk jeg og så på fisk (som jeg forøvrig er utrolig fascinert av) og hørte på Koop. To svenske (?) karer som lager utrolig kul musikk som passer perfekt til et besøk i akvariet. Men det skulle ikke gå lang tid før jeg hadde sett alt der og, så da klokka var halv fire dro jeg likegodt til togstasjonen. 
Tre timer før avgang entret jeg ventesalen, og sov. Jeg våknet da man kunne sjekke inn, og da jeg kom på toget sovnet jeg der og. Jeg var hjemme i Paris igjen halv tolv, og som dere sikkert forstår var jeg ikke på langt nær sprek nok til å fortelle hvordan det gikk.

MEN: jeg ble stoppet av en kvinneskikkelse på gaten i London som ønsket å registrere meg i castingbyrået sitt, og livlysten som jeg er, ropte jeg enda en gang JA! men om det leder noe sted, gjenstår å se. Eventyret er jo fortsatt såvidt i ferd med å begynne...


Har du kjedet deg i utlandet før?





11 kommentarer

The Teller

16.des.2008 kl.15:32

Jeg har bare vært på lystturer og herlige formel1-løp når jeg har vært i utlandet, så da har jeg aldri kjedet meg, gitt. Kanskje litt når jeg var på speiderleir i Køge. Da måtte jeg gå 3,2 mil med tung sekk på asfalt (siden de nesten ikke eier skog i det landet.) DET var kjedelig, men når det var rastepause fikk vi brød med dansk sjokoladepålegg, og for en 4.klassing så ble det plutselig som en lørdagskveld.
Og så lenge de selger øl og bladet på flyplasser så kan jeg ikke kjede meg. Å ta en øl mens jeg ser på folk stresse rundt er noe av det gøyeste jeg vet. (Derfor elsker jeg flyplasser, togstasjoner og den slags.)

Men alt i ale digger jeg å kjede meg også da, bortsett fra på jobb.

dagbadet

16.des.2008 kl.17:15

Antagelig ikke. Jeg er nordfylking for øyeblikket bosatt i Drammen. Ja,
du, Håkon og Sindre er jo bloggtravere og det skulle ikke forundre meg om Sindre er en slik som skriver offentlig andre steder. Jeg har riktignok gått på skole i Tønsberg i tre år, men er nok svært lite kjent med folk i den regionen. Men det er jo noe å skape sånne blogg-klikker på nett
da... Jeg har
gjort litt overfladisk research og kommet til at de fleste av mine venner på
bloggen er på en eller annet knyttet til hverandre. Det må jo være klare indisier på kvalitet.

Safarikjeks

16.des.2008 kl.22:08

det hørtes veldig spenndende ut! LYKKE TIL FRODE!! krysser fingrer og tær for at du kommer inn:)

Merci Beaucoup

17.des.2008 kl.06:55

Kjenner ingen Bernt. I Stavanger har jeg bare studert 1 semester, og er tilbake i Bergen nå. Kjenner flere her :) Men det er sant, verden er liten..

Merci Beaucoup

17.des.2008 kl.07:01

Og angående kjede seg i utlandet; jeg kjeder meg alltid. Det er alltid noen som vil noe jeg ikke vil, som jeg må ta hensyn til, og som får meg til å kjede rumpen av meg.

17.des.2008 kl.09:38

Wow, JEG tar det som en kompliment.
Det er kanskje rart det også.

Tore Remi aka Filosofaen

17.des.2008 kl.13:57

Tja, jeg liker nå å påstå at det gjelder de fleste i denne intime ringen av bloggere. Jeg er kanskje noe mer lavpannet på humorsiden, men hvis man leser nøye gjennom linjene, spesielt på filosofaen, så finner man mye interessant (i enkelte innlegg vel å merke!). Dere tre yppersteprester i egorunking fra Tønsbergsdistriktet er jo klare kvalitetseksempler, men Feil, The Teller og Stian (TL;DR) er andre eksempler.Og det bare for å nevne noen. Men ser du mange andre enn Hundrings høste offentlig kred?

Hundrings

17.des.2008 kl.17:17

Kan du ringe meg snarest!

Sick Susie

17.des.2008 kl.23:57

Man kan vel lett kjede seg etter et slikt adrenalinrush som du opplevde, hehe.

Forresten tror jeg bloggen dessverre er ganske død ja... Føler bare tomhet når jeg er innom den.

Griffus

18.des.2008 kl.01:27

Jeg ville skape diskusjon og irritasjon, og ved å klage på iPod, noe de fleste faktisk har en påstand om, ville jeg gjøre det så stort som mulig, litt på morroskyld for å finne ut av hva folk faktisk mener. Ved å komme med så mange gode poenger enten mot eller for, skaper jeg litt irritasjon, som da fører til at de fleste som leser det faktisk har noe de føler de skulle ha sagt. Det skal også sies at det gikk over all forventning. Det kommer nok ikke til å gjenta seg med det første, for nå har folk fått ut irritasjon rundt iPod, så nå må et nytt genialt påfunn finnes opp. Det burde vel kanksje også nevnes at også du kastet deg med i debatten. På en måte. Enten du ville eller ikke ;p

Merci Beaucoup

18.des.2008 kl.07:16

Jo, av og til. Men relativt ofte vil jeg noe annet mer enn det andre vil, derfor blir det kjedelig.

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits