Et eventyr





Det var en gang en ung gutt som bodde på en gård, et sted for mange kjent som langt, langt borte. Han var ikke lat, men hadde lite å gjøre. Han var snakket om i det brede og lange, men skjønte det ikke selv. Folk og fe omkring forventet store ting av denne unge gutten, som så lenge hadde snakket sikker i sin sak om hva han en gang skulle bli. Mange levde kanskje ut litt av seg selv i fantasiene om hva han i fremtiden skulle komme til å oppnå. I bygd og by ventet de i spenning på hva som skulle skje når denne gutten skulle ut i verden for å bli noe.


Gutten var (som gutter gjerne er når de oppnår en alder der det passer seg å bli voksne så altfor tidlig) voksen så altfor tidlig. Han var til tider så ytterst satt, at man skulle tro han hadde levd i femti år, og saktens femti år til. Ja, noen ganger, når man hørte ham, var han så grodd i målet at man skulle tro han var en sten som hadde sittet å sett og hørt alt. Ja, det hele, om så var.
Men, det skulle heldigvis vise seg at gutten slettes ikke var så voksen som han gav uttrykk for. Han hadde øyeblikk der han var bortskjemt, egoistisk, og ignorant, alle tre - egenskaper som bekreftet at det ennå bodde et grådig barn i ham, og at han dermed var menneske.


En dag tok gutten skreppa fatt, og dro til en by i et land langt sør. Mye lenger sør enn dere trolig noen gang kommer til å komme. Til Frankrike, dro han. Og byen, ja, det var Paris. I et lite krypinn for unge beleste, tok han bolig sammen med to fagre, unge piker. De var så vene at om der noen gang forekom en aldri så liten disput, satte de i å danse og synge så alt det vonde forsvant, og livet var godt å leve.
Livet i Paris var vidunderlig. Gutten leste og spiste, drakk og lo, gikk i teatret, sang og danset alt bena kunne bære, og for alt vi vet, hoppet han kanskje i høyet også der nede òg, likeså lett som hjemme. I Paris hadde de nemlig høy av det fineste gull. Og den som hoppet i det, unngikk det som måtte være av onder som Klamydia, Herpes og Aids.


Ettersom årene gikk hadde gutten reist land og strand, ja, verden rundt, i søken etter å oppnå det han ville. Ameriken, Inda, de fjerne østenland, - til alle verdenshjørner dro han. Etter å ha levd lenge, (ja så lenge at han hadde nådd en alder da det passet seg å en dag plutselig oppdage livet så altfor sent) oppdaget han en dag plutselig livet så altfor sent. Han skjønte brått at i hans søken etter å bli noe, glemte han blott hva han allerede var. At den all den tid han hadde ventet og ventet på gleden, var selve gleden.


Og lever han ennå den dag i dag, ja da sitter han nok i en stue full av priser og diplomer, skjold og pokaler, bilder av venner og bunker med brev - skatter han hadde oversett i sin søken etter det som virkelig var noe, og smiler tilfreds fordi han har skjønt det. Han har virkelig skjønt det.





JAAADA. Har noen lyst på popcorn?








20 kommentarer

Eira

05.jul.2008 kl.00:36

Det var fint å lese (egentlig skulle jeg bare la kommentaren være slik, men så at det kanskje ikke kommer godt nok fram hva jeg syntes var fint å lese. Det var det du skrev som jeg syntes var fint å lese)

Eira

05.jul.2008 kl.00:49

Å få tittelen "Den fanastiske Eira" gjorde meg nesten like glad som at du ble veldig glad for brevet mitt. Åh nå er jeg glad! Er det nå jeg skal smalltalke og spørre hva du gjør en sen julikveld på internettet?

Eira

05.jul.2008 kl.00:55

Det høres ytterst spennende ut. Jeg er ganske imponert over postvesenet, må jeg si. Mine tidligere erfaringer har vært at brevene tar flere dager, men i Kristiansand har de virkelig fart i seg. I går kjøpte jeg åtte nye frimerker, alle sammen av en dame i rød kjole på fjellet ved siden av en svart og en hvit sau. Det hele er egentlig ytterst absurd. Hva gjør damen i rød gallakjole med sauene?

Eira

05.jul.2008 kl.01:07

Vel, jeg trekker meg tilbake med bok og brev og er veldig fornøyd med det. God natt Frode kommode med tyttebær på hodet (jeg valgte å ha en særdeles voksen avsluttning på denne kommentaren. Fanden, jeg skriver i parantes igjen)

Sick Susie

05.jul.2008 kl.03:18

Det gule huset er faktisk det svært høyt elskede studenthuset Driv her i Tromsø :-)
Men jeg skjønte ikke helt hva "fitte" hadde å gjøre med det hele, bortsett fra at jeg både kan være en og har en - noe du ikke vet særlig mye om vil jeg tro :-p

Det har skjedd noe skikkelig rart, kan du vite... Jeg har fått skrivesperre og talesperre! Det er ganske merkelig dette fenomenet som har grepet meg, jeg som hadde abstinenser uten det o' store intranettet da jeg ferierte . Kanskje jeg har blitt syk? Er sikkert bare noe forbigående mentalt og sånne faser går fort over. Ja... Nå ble jeg enig med meg selv :-) Er ikke det ganske fantastisk? :-p

Tove

05.jul.2008 kl.05:03

Jada, hjemme i moderlandet en liten svipptur. Barnedåp til min lille kusine på søndag. Også blir jeg her til neste lørdag. Nesbyen er best! :P

Vibeke Elisabeth

05.jul.2008 kl.06:59

Et koselig lite eventyr på lørdagsmorgenen :D

Nette

05.jul.2008 kl.08:14

Jeg fikk lyst på.

Ingvild L

05.jul.2008 kl.19:28

popcorn av alle ting?

bra at det er håp for oss som bor på landet, og ;p

Eira

06.jul.2008 kl.01:26

Og der var du og jeg har ingen mulighet til å lage popcorn. I det hele tatt.

Eira

06.jul.2008 kl.01:46

Blogg er fint. Jeg holder meg til et innlegg om dagen maks. Men jeg har laget Brownies fordi vi hadde gjester og det er rester, men jeg er mett.

African Queen

06.jul.2008 kl.15:38

Fint eventyr. ^^,

Popcorn setter seg bare fast mellom tennene dine. Forstyrrelseselementer under en bra film og tanntrådens motstandere.
Semska tenner? Håper det var en grov overdrivelse! HAHA

Mamma hilser tilbake forresten.

Håkon

06.jul.2008 kl.16:56

Du er redd fordi du tviler på om fremtidsplanene dine kommer til å bli den storheten du håper på, og at du en dag kommer til å sitte igjen og ønske deg tilbake til ungdommen..?

Håkon

06.jul.2008 kl.18:22

Det var bare en tolkning av eventyret ditt. Er jeg inne på noe?

Tone Solem

07.jul.2008 kl.03:00

Så utrolig flink du er til å skrive :-) Takk for herlig lesning før jeg legger meg.

Chin

07.jul.2008 kl.21:40

Det ser ut til at du burde lese Alkymisten av Paulo Coelho...

Frode

07.jul.2008 kl.23:59

Chin: jeg HAR lest Alkymisten av Paulo Coelho. Jeg tror jeg var "våken" allerede før jeg leste den, så den gjorde ikke så mye med meg altså. Ble nok litt provosert av at det var den typen bok alle sier at du skal like. Men allikevel. Det har ikke alltid vært en hindring, så for min del tror jeg det ble en liten rekke sider med selvfølgeligheter... på en måte. Den var helt grei.

Chin

08.jul.2008 kl.22:46

Nei, nei. Det var ikke et forsøk på å "vekke" deg, eller å reklamere for verdens beste bok. Men det gav meg omtrent like mye å lese den som å komme over eventyret ditt... Og jeg regnet vel med at du hadde fatta det allerede i og med at du skrev det, forskjellen er vel at hovedpersonene har litt forskjellig syn på om de er vellykket underveis eller ikke.

Frode

09.jul.2008 kl.00:18

Chin: jeg tenkte ikke at du prøvde å "vekke" meg. Forklarte bare at i motsetning til så mange andre ble ikke jeg det. Det gleder meg å høre at eventyret mitt ga deg like mye som den boka! Da viser det at blogging har en hensikt utover skrivelyst, leselyst og tidsfordriv...
Jeg tror jeg skjønte ganske akkurat hva du mente. ;)

eplefrø

10.jul.2008 kl.21:20

ELLER at jeg har avslørt prototypen til Alkymisten. Boka var bare kladden til eventyret...

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits