Atter en aldeles herlig dag!




Idag var det tid for øvelse med Kragerø-gjengen igjen. vi jobbet skammelig lite, men gjorde en god del. Vi satte koreografi på en HEL medley (noe som i grunn ikke er bare bare), før vi skilte lag. Håkon og jeg tok turen ut i solen, da vi begge hadde slående god tid. Noe av den gikk med til å på et høyst prepubertalt vis rette opp skaden som var voldet en whiteboard med permanent sprittusj (jeg mener, hvorfor ikke bruke whiteboardtusjer på papiret også, så slipper man å risikere flere slike uheldige episoder?) 
Litt av denne usedvanlig gode tiden gikk også med på å avlegge et urologseminar en diskret visitt, der vi ved siden av en lekkert dandert appetizerbuffet bevitnet fjerningen av en cyste i en tarm, uvisst hvilken type( - både tarmen og cysten). Med live kommentator ble vi, spesielt jeg, litt klokere på urologi (la meg taktisk nok bare nevne at det hadde noe med faren hans å gjøre, at Håkon ikke ble like mye klokERE som jeg).

Da vi etter mye tarmsnakk forlot lokalet, spaserte vi gjennom Kalnes-området i UV-strålebad,




                                                         Ante jeg det ikke.. det var altså der de kom fra...

på vei mot en av Håkons to eminente residenser. En fortreffelig anledning til å flytte hudfargen noen hakk nedover på hvithetsskalaen. Under den skyfrie himlen ble to brus og litt sukkerholdig føde (eller fødeholdig sukker - alt ettersom) inntatt to-tre kvarter senere, før min reise tok en impulsiv vending til en familiesammenkomst på "brygga".

Nærmere bestemt og forklart, lunsj/middag (luddag, eller minsj, om du vil) sammen med tre generasjoner kvinne fra min familie. Min søster, vår mor, og hennes mor igjen, hadde allerede bestemt seg for å nyte god mat i det praktfulle været, og jeg var bare en telefonsamtale unna. To, for å være mer nøyaktig.

Etter mett mage dro jeg hjem, før Kine kom på besøk. Vi brukte kvelden på å slappe av, skvaldre litt, og kaste et og annet blikk på oppløftende filmsnutter på Youtube, før solen gikk ned, og Kine dro hjem. Like etter ringte en annen kamerat av meg, og etter telefonsamtalen sitter jeg her.

Tilfreds og tykk, glad og fornøyd. Livet tar herlige vendinger.
Det er verdt å leve.






Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits