Jeg er stresset for noe som ikke er mitt ANSVAR!!!


Himmel og jord for en latterlig byrde jeg har lagt på mine skuldre. En venninne av meg studerer på Høyskolen på Eik. Der har et dramafag jeg ikke husker navnet på i skrivende stund, men saken er at hun har hatt praktisk eksamen, og nå er det skriftlig oppgave som gjenstår. Og i et ubetenksomt øyeblikk sa jeg at jeg kunne skrive den for henne. "Ingen sak det, herregud! 8-10 sider? Inga problem!" Jeg hadde jo skrevet oppgaver før...!

klassisk ryk

"Ja, nei... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg... jeg...
Jeg har liksom et så utrolig problematisk liv... jeg... ja."


Men problemet har vært at denne "venninnen" har sendt meg en disposisjon på det hele, og den består for det meste av ting hun MÅ skrive selv. Så oppgaven for min del ble å "fylle hullene"...

Jeg skulle være amalgamfyllingen i hennes utdannelses jeksler.

Men så UTROLIG vanskelig det skulle være da! Jeg har skrevet mange oppgaver med lignende problemstilling, som interesserer meg, og der pennen løper fritt. Men når jeg ikke kan skrive naturlig videre fra et tema til et annet, men utelate ting og skrive "på vegne av noen", blir det tilnærmet umulig. Så jeg tror jeg må skuffe henne og droppe det hele. Jeg står midt i arbeidet med forberedelsene til Kragerø- jobben (øve inn sanger og skrive regi/tekst på innslag i showet), og føler egentlig at en oppgave som ikke er min engang blir bare helt på trynet å stresse med. Jeg sa at dette bare var for moro skyld og at hun skulle skrive oppgaven selv også, så kunne hun se om hun ville bruke det jeg hadde skrevet, men allikevel føler jeg på ansvaret her... selv om det ikke er MITT!! herre!


Men midt oppi det hele sitter jeg og kjenner på følelsen dette gir. Et slags ansvar jeg latterliggjør men tar dypt alvorlig allikevel. An utterly strange sensation!

Nå til dere:

1. Hva burde jeg gjøre?

2. Har du kjent den samme følelsen i forhold til ansvar?



10 kommentarer

Mimmi

30.mai.2008 kl.23:33

Tror vi alle har hatt den episoden i livet gitt;)

TFT

30.mai.2008 kl.23:50

La henne gjöre det selv! Eller sett dere ned sammen etter at hun har skrevet sin versjon... da kan du finne ut mer om hva hun trenger å skrive om og fylle inn hullene. Hennes utdannelse er absolutt ikke ditt ansvar... selv om hun virker til å väre en god venninne.

Noen tanker fra en fremmed! :P

Ida W

30.mai.2008 kl.23:55

Trekkspill? I'm impressed.

Dessuten har jeg sett ansiktet ditt før, jeg klarer bare ikke å sette det inn i en sammenheng. Kan du hjelpe meg?

Ida W

31.mai.2008 kl.00:04

hmm, jeg går på skole i stokke. Men det er nok ikke der jeg har deg fra. Du heter jo Frode!

Som i teater- Frode?

Og hva i alle dager betyr ghøørgh? Eller hva nå som ble skrevet.

Ida W

31.mai.2008 kl.00:29

Haha. Beklager om jeg tar feil, men HVIS du er Frode som jeg tror du er, er det en stor skuffelse at du ikke husker meg fra mine stjerneopptredner i Skatten på sjørøverøya og Brødrene Løvehjerte.

Ida W

31.mai.2008 kl.00:38

Tror jeg het Kim Hawkins.

Ida W

31.mai.2008 kl.00:47

Nei, var siste stykket jeg var med på. Syns å huske at du var backstage med Kathrine noen ganger, og at jeg såvidt snakket med deg da :)

fant noen bilder på TB, her har jeg på meg rød topp og svart skjerf på hodet. Gyldne tider...

tb.no/article/20070209/KULTUR/102090338#

Merci Chèrie

31.mai.2008 kl.11:22

1. Ikke skrive noen ting som helst, hennes oppgave.
2. Yes, og jeg gjorde det jeg skrev over.

Lars

31.mai.2008 kl.14:32

1. Alt tilsier at hun burde skrive oppgaven selv - trossalt er det jo hun som går på skole?!
2. Ja, akkurat den følelsen har jeg sikkert hatt ett hundrtalls ganger. At det er av min egen dummhet, som alltid vil velge å gjøre de tingene jeg har tatt på meg må jeg nesetn skylde meg selv for. Jeg mener ikke på noen måte at andre bude ta etter meg, jeg feiler en hel del, hele tiden... men jeg prøver å ikke gjøre samme feilen om og om igjen!! Men det viktigste er å tekke inn årene før man ev. har gjort det så vanskelig at feilen ikke kan rettes:s

draum

07.jun.2008 kl.08:36

Øh... jeg skjønner ikke hvorfor Du skal skrive oppgaven HENNES. Da vil hun få en karrakter hun ikke har fortjent.

Ja. Da jeg skulle opp i muntlig med min beste venninne. Hun gjorde ingenting (og læreren hadde møter med henne og forelsdrene hennes og faglærer og hele greia) Så jeg gjorde en del, så kvelden før eksamen ringer moren henner og lurer på hva jeg har gjort, så hun kan hjelpe venninna mi. Da vi kommer inn i eksamenslokale så tar venninna mi mine plakater ogsier det stoffet jeg har funnet og som jeg skulle presantere selv. Jeg var så sinna!

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits