Hva er det med bibliotekarer?


En bok som er feilplassert. dagens største problem. Man setter den i hyllen. Problem løst. et annet problem. Et litt mindre problem. Et lånekort skal utstedes. Man utsteder lånekortet. Problem løst.


bker



Slik går dagene. bok etter bok etter bok lånes og leveres, malplasseres og plasseres. hylle opp og hylle ned med bøker skal sorteres og vedlikeholdes, oppdateres og fjernes. Er bibliotekarer mennesker? er de virkelige? er de fra en annen dimensjon, eller de faktiske mennesker med hjerne og hjerte og nervesystem, men med en utrolig evne til å takle meningsløsheten i en utlånssentral?


bibliotekar

Ikke bare jobber de på en arbeidsplass der det skal være HELT stille HELE tiden,
men de må også være stille selv, OG opprettholde den stillheten.
Noen vil si det står repekt av det; jeg synes det er sykt.
HØRT om internett?!?!?


Jeg mener ikke å si at å låne ut bøker er meningsløst. men man ser ikke fruktene det bærer umiddelbart, og å jobbe som bibliotekar i 40 år må vel være helt utrolig stimuliløst?

Dette innlegget ble skrevet mens jeg så på en bibliotekar. Det er unødvendig å nevne navn, men de som kjenner meg vet hvilken bibliotekar jeg snakker om når jeg beskriver henne. Les og le. eller gråt. ditt valg.

Hun har tykt, men flatt (ja, det går an) og fett hår, som er sort med en notorisk grå ettervekst som matcher fargetonen i underhuden hennes. det ytre hudlager et gjennomsiktig. Under øynene har hun forhåpentligvis et tykt lag med vaselin, - hvis ikke det er det, er det som glinser svette. kanskje det er litt av begge deler. Noen ganger dråper det seg på øyevippene hennes, som da henger tungt på hennes blekt lyseblå øyevipper.
Hver dag har hun de samme klærne på seg. Jeg tror hun er et eksempel donald-garderobesyndromet. Vi snakker om et tydelig gammelt silkeskjerf i halsen, med en sær ring (likner den de bruker i speideren, bare at det ikke er speiderens verk. men verk er det unansett.) som holder det på plass. hun bruker en sort eller rød genser av hard utvasket bomull, som henger tungt ned over den flate kroppen. Under den stikker to små men aggressive bryster frem, ulykkelige for aldri å ha sett dagens lys (vi andre kan derimot prise oss lykkelige for det samme.). Buksene hennes er sorte, også de godt vasket. den typen de fleste akademikere med en årslønn under 250 000 bruker, spesielt hvis de er aktive innen kultur av ymse slag. de buksene som får bena til å se sykelig tynne ut uten at de er ettersittende.

Men hvordan blir de sånn!?!


Mitt spørsmål til deg:

1. Kjenner du en bibliotekar?
2. Har du opplevd en bibliotekar av samme kaliber?
3. På en skala fra 1 til 10, hvor godt liker du yrket bibliotekar i forhold til andre yrkesgrupper?



11 kommentarer

Håkon

01.jun.2008 kl.18:38

"Er bibliotekarer mennesker?" Hahaha! Fytti, det var bra, Frode!

Ida

01.jun.2008 kl.18:41

Det er vel forskjeller på yrket bibliotekar, tror jeg. Har en venninne fra Amerika som er akkurat dette, og hun stortrives i jobben, får være i mange forskjellige biblioteker, treffer masse forskjellige folk og får lese mye spennende før mange andre får det. Jeg kan vel da med hånden på hjertet si at svaret på nr. 2 er: nei, det gjør jeg ikke.

vet litt for lite om yrket til å uttale meg om hvor godt jeg liker det.

Merci Chèrie

01.jun.2008 kl.19:00

Å ta seg en laaang pause og nyte livet for 11 mill årlig er ikke trist! ;)

Merci beaucoup

01.jun.2008 kl.19:10

Når du begynner å nærme deg 60 er det på tide med en pause. Ikke alle er spreke i den alderen :)

Merci Chèrie

01.jun.2008 kl.19:10

Den var fra meg :)

Vivian

01.jun.2008 kl.20:16

Jeg tror faktisk at biblotekarer er mennesker - bare en annen art enn homo sapiens. Det er noe merkelig over dem, akkurat som du sier. Kanskje de er romvesener..? Jeg kjenner ingen biblotekarer, men har møtt ei som hadde tenkt å utdanne seg til det. Jeg aner ikke hvorfor eller hvordan. Personlig ville jeg aldri gjort dette.. Har bare sett den typen du beskriver. Jeg tør nemlig i snakke til disse..

Håkon

01.jun.2008 kl.23:32

Jeg kjenner til den samme bibliotekaren, treffende beskrivelse, altså. Men hvorfor besøkte du henne i dag?

Du burde ha et innlegg om "dere vet at det egentlig ikke er lov til å puste her altså jeg er ikke så ille men hvis vaktmesteren hadde kommet forbi her så gudhjelpemeg!"

Eira

01.jun.2008 kl.23:44

Jeg vil vel tro at det i bibliotekaryrket har samlet seg en større andel litt besynderlige og sære folk, men likevel må jeg si at på Bergen Offentlige Bibliotek er det noen unge og nokså kjekke noen som faktisk ler og spøker. De kommer til og med med dagligdagse morsomheter når du verken klarer å finne lommeboken eller bibliotekskortet.

ole-wombat

02.jun.2008 kl.16:34

1. ja, jeg pleide å smile til ei dame som jeg gikk forbi på vei til skolen. jeg smilte hver dag i omtrent sju-åtte måneder, og da jeg gikk på biblioteket jobbet hun der! så ja, litt. men jeg kjenner ei anna ei som er grusomt nysgjerrig og litt hurpete. men koselig.
2. jeg leste bare litt, sry.
3. jeg tror omtrent 7-8. jeg har jobba som bibliotekar, og det er en skikkelig fin jobb! jeg lover deg.

TFT

02.jun.2008 kl.22:44

Trist yrke!!! Virkelig!
Jeg pröver å tenke på ett tristere yrke. Men nei... jeg tror bibliotekarer vinner.

Marit

03.jun.2008 kl.22:25

1. En kompis av meg er hjelpebibliotekar eller noe slikt, om det tells.
2. Beskrivelsen hørtes veldig kjent ut ^^
3. 8. Kanskje ikke så spennende, men jeg har stor respekt for dem! Biblioteket er et flott sted!

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner gårsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men først og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits