Selvdisiplin og ansvar

Hvor selvdisiplinert burde man vre?

En av de tingene jeg sliter mest med finne ut lsningen p i livet er hvor streng jeg skal vre mot meg selv! Jeg leste for noen r siden en bok som p mange mter har forandret livet mitt - eller, i alle fall mten jeg lever det p og hva jeg velger tenke om det! Den heter "it's not how good youa re, it's how good you want to be". en fenomenal bok, som p mange mter er et soleklart bilde p min mentalitet siden jeg utviklet en. det hele er en liste med tips om hvordan man taktisk skal klare klatre oppover stigen i livet, det vre seg den konomiske, sosiale, celebre, eller en hvilken som helst annen suksess. s lenge jeg har levd har jeg vrt ekstremt prosessorientert og alltid vrt mlbevisst og taktisk, og derfor bekreftet nok denne boka mange tankerekker jeg hadde hatt tidligere.



Men denne boka inneholdt en faktor Barnet Frode Gjerlw aldri var S opptatt av. Ansvar. I boka snakker forfatteren om hvor stort ansvar en har hvis man er involvert i noe. Han beskriver det s ekstremt som si at hvis du rrer borti en hvilken som helst ting, har du et fullstendig ansvar for denne tingen. Jeg synes det er en smule ekstremt hvis man tar det bokstavelig men jeg er overbevist om at det er noe i det.

P dramalinja, der jeg gr, har man oppsetninger p lpende bnd. For eksempel tentamener, eksamener, vanlige praktiske prosjekter osv. Mange av disse i scenekunst. Nr disse oppvisningene finner sted, er det som regel gruppearbeid, og jeg vger pst at det er noen av de mest nyanserte formene for gruppearbeid i norsk skole. ofte er det en prossess mot et produkt, presentasjon av produktet ( i dette tilfellet; forestilling) individuell muntlig hring etterp og evaluering (lreren gir tilbakemelding).
Gruppene blir som oftest delt inn av lreren, tilfelig eller ikke tilfeldig. noen ganger er man fornyd, andre ganger ikke. noen mennesker gr man godt sammen med, andre ikke. men man m uansett samarbeide.

Det er ikke uvanlig at det blir gitt tilbakemelding til hver gruppe foran hele klassen, men ikke alltid. det blir alltid gitt tilbakemelding ved de individuelle hringene etterp. I begge tilfeller er det lett sitte og forsvare seg selv ved si at "Jeg ville ikke ha det snn, men alle de andre ville det, s jeg kan ikke noe for at det ble drlig". Eller enklere; det var ikke min skyld.

"Jo", mener jeg. det var din skyld. eller, det var min skyld.

Uansett hvor vanskelige de andre p gruppa var jobbe med hadde man et 100 % ansvar for at resultatet ble bra, og hvis man ikke klarte det, fortjener man heller ingen belnning. det er ikke nok bare nske det, man m fre det ut i handling ogs. ("men da er man ikke srlig taktisk da", tenker du kanskje, "hvis man ikke forsvarer seg p muntlig etterp!". - med litt manipulativ sans klarer man f til en god karakter uansett hvor negativt man bevisst mtte stille seg selv.)

Dessuten er ansvar utrolig taktisk korrekt, med hensyn til personlig utvikling. Ansvarslse mennesker er uten utvikling, de forbedrer seg ikke. Hvis man alltid gjr feil til andres, lever man i en illusjon om at alt man gjr er korrekt, og da har man jo ingenting forandre p til neste gang! Hvis man derimot gjr andres feil til ens egne, utvikler man seg fortere!

Det kan vre vanskelig holde kjeft hvis man mottar kritikk man ikke fler er berettiget, ogs generelt sosialt, men jeg ser p det g i forsvar hver gang som en form for ansvarslshet. hvis man tar det til seg, og lar andre leve i troen om at ditt eller datt var din feil, kan man lettere sortere ut det som ikke stemte, og beholde det som er konstruktivt. forsvar er vanedannende og en ubeskrivelig deilig snarvei til godt selvbilde.

Denne formen for ansvarslshet kan jo mangt et menneske drlig selvbilde, noe som ikke ndvendigvis er srlig sunt. Jeg tror derimot et drlig selvbilde kan vre ekstremt konstruktivt, det viktigste er at man ikke mister kjrligheten til seg selv! den dagen man slutter elske den man er, har man tapt (midlertidig). elske seg selv er den beste mten gjre selvkritikk trygg p. man skal vre utrolig forsiktig med bryte ned sitt eget selvbilde hvis man ikke er glad i seg selv. Det hele blir som en mors forhold til sitt stygge og talentlse barn. hun er tlmodig og er glad i barnet for det det er, og ser heller p manglene som potensiale til utvikling. snn ser jeg ogs p meg selv, og tror det er sunt.

Selvkritikk er selvdisiplin, fordi man holder en selv i sjakk. er man ansvarsls og velger sveve p flyktige oppndde hyder, er fallhyden stor. Man m ha bakkekontakt og jording. Norge er et land stappfullt av Janter. Deres lov tillater f elske seg selv. Men en god dose kjrlighet til oss selv er det eneste som redder oss hvis vi nr bunnen. Kjrligheten til en selv gjr det sunt vre ubegrenset selvdisiplinert.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

19, Stokke

Jeg savner grsdagen. Jeg gleder meg til morgendagen. Men frst og fremst elsker jeg dagen idag.

Kategorier

Arkiv

hits